All fornuft hos meg tilsier at jeg bør takke ja til en time hos dem eller et kurs som de arrangerer. Hvor man skal lære å skape et naturlig forhold til mat eller noe i den duren.

Jeg vet jeg bør si ja, men jeg tør ikke. Det er utrolig skummelt. Hva vil de tenke om meg?

Noen som har vært der eller på noe lignende? Er det helt forferdelig skummelt? 

Passer jeg ikke som spedbarnsmor?
(Det er meg og min søte lillebror. Han er et halvt år nå. 19 år  forskjell..)

Ergo, jeg lever ikke et sunt liv når det kommer til mat og kroppen min.

Målet mitt er å gå ned til 66 kg, 15-16 kg, men jeg tror det kan være vanskelig å stille seg det målet i første omgang. Så i første omgang ønsker jeg å gå ned 10 kg. 

Hvordan jeg skal gjøre det? Aner faen meg ikke. Trene og spise sunt er vel tingen? Så da får jeg starte å gjøre det. Både spise og å trene. Ikke bare en av tinga...

Mål vil jeg komme med ikveld eller i morgen. 

Så, er jeg klar til å forandre meg? Jepp. 
Vil jeg klare det? Aner ikke. Spørs helt om jeg klarer å "omvende" meg fra mitt sykelige forhold til mat.

Jeg har i egentlig hele mitt liv alltid hatt problemer med magen. Har aldri blitt sjekket hvorfor det har vært slik, før egentlig nå nylig. Etter mange undersøkelser, deriblant gastroskopi og laktosebelastning så har de egentlig ikke funnet ut hva som feiler meg. Morsomt, den ene gangen man vil få høre at man feiler noe, da finner de det ikke ut. Iallefall, det endte med at legen sa at jeg skulle prøve å spise glutenfritt, selv om testene sa noe helt annet. 

Nå som jeg spiser glutenfritt har jeg ikke vondt i magen, det vil si, de dagene jeg klarer å unngå vanlig mat (svakt menneske) så har jeg ikke vondt i magen, men jeg har ett problem.

Jeg finner ingen "sunne" alternativer til ting. Det må jo selvsagt være glutenfritt og det er blitt et problem for meg. Jeg prøver å gå ned i vekt, uten hell..og jeg tror mye av det skyldes maten. Jeg får jo ikke i meg nok eller riktig mat. 

Frokost er greit nok. Mellommåltid og lunsj derimot. Problemer. Jeg elsker egentlig smoothies, men litt stress å lage seg det om morgenen og ha med på skolen, i og med at de skal drikkes med en gang. Kan kjøpe sånn smoothies fra bendit, men av en sånn liten blir jeg ikke mett. Og det blir kjedelig å bare spise frukt/grønnsaker til lunsj. 

Jeg har vurdert om jeg kan bestille legetime og spørre om hjelp til dette her. Da jeg faktisk ikke klarer å gå ned i vekt (jeg bør faktisk gå ned i vekt.. det er ikke noe jeg bare vil, jeg bør, før det blir et stort problem..) eller å spise korrekt mat. 

Noen som har erfaringer eller råd til meg?

Men i år tror jeg faktisk at jeg ønsker å lage meg noen forsetter.
Lager du deg forsetter?

Mine nyttårforsetter
1. Jeg skal trene mer og leve et sunnere liv
2. Jeg skal slutte å spise godteri (får ta en prøveperiode først, på 1-3 mndr?)
3. Jeg skal vise mer omtanke til de rundt meg
4. Jeg skal vise at jeg bryr meg om de rundt meg (jeg bryr meg, jeg viser det bare ikke så bra)

Noen flere?

I dag morges stod jeg og skulle låse opp bilen. Ikke kunne jeg forstå hvorfor det aldri gikk eller fordi vinduet stod åpent. Vi hadde da absolutt ikke hatt bakvinduet åpent i denne kulden.

Døren ville ikke låses opp, så ved en ren tilfeldighet så kjente jeg på bakdøra. Joda, den gikk opp.
Så titter vi inn i bilen og Malene spør meg om jeg satte setet så merkelig i går kveld. Og hvorfor alt lå på gulvet.

Det tok litt tid før vi innså at det hadde vært et tyveri. For første gang i mitt liv har jeg nå opplevd en kriminell handling. Kanskje på tide, med tanke på hvordan verden er. Og muligens ikke så merkelig at det skjedde nå, som vi bor i Pedersgata. For dere som ikke er ifra Stavanger så skal jeg fortelle dere at i Pedersgata bør dere ha med dere pepperspray hvis dere er jenter og går alene. 

Det eneste jeg faktisk er litt lei meg er fordi mine dyrebare cd-er forsvant (noen av dem) og fordi nå fungerer ikke låsene. Så hvordan i alle dager skal vi kunne kjøre til østlandet og Sverige, uten en hel bil?

Vi sier at vikingene var et primitivt folkeslag. De voldtok, plyndret og drepte. Hvis en person av en ætt myrdet en person av annen ætt, skulle det første mordet bli gjengjeldt. Vi bruker betegnelsen blodhevn på dette. Blodhevn var vanlig her i Norge i ganske lang tid. Det ble sett på som en plikt og rettighet å utføre blodhevn. Ofte utviklet blodhevnen seg til lange strider mellom de forskjellige ættene hvor en rett og slett drepte hverandre. Blodhevn ble forbudt her i Norge da Håkon Håkonsson ble konge på 1200-tallet.

I mange stater i USA, helt presist 37 stater av 50, blir en henrettet hvis du utfører et drap. Amerikanerne er allikevel ikke et primitivt folkeslag. Når man hører om steining i muslimske land, roper man ut hvor galt det er med denne måten å behandle mennesker på. Allikevel er fortsatt det amerikanske samfunnet et av de mest vestlige samfunnene med stor betydning for resten av verden.

Hva er det som gjør at man smiler og sier ja som ei annen nikkedukke til USA når de utfører denne typen straff, mens vi omtaler vikingene og de som praktiserer steining som dødsstraff som primitive mennesker? Hvor er forskjellen? Vi kan lete lenge etter et svar på de spørsmålene, men vil komme frem til samme konklusjon; det er ingen forskjell.

Man ble drept hvis en drepte under vikingtiden. En blir også drept hvis en dreper i USA.
Enten må all form for dødsstraff avskaffes, eller så bør vi slutte med å fortelle hvor primitive og brutale vikingene var. Vikingene var nemlig ikke verre enn hva vi er i dag.

Dødsstraff kan ikke forsvares uansett hvilke ord man bruker. Med tanke på hvor mange som blir henrettet, og at det deretter dukker opp bevis for at det var feil person de drepte, så burde denne formen for avstraffelse være fjernet for lenge siden. Dødsstraff er en kaldblodig affære, et overlagt drap fra staten sin side. I menneskerettighetene i § 3 blir det fastsatt at retten til liv er et faktum. Dødsstraff er en grusom straff som er i strid med menneskerettighetene.

Dødsstraff er ikke en straffemetode man trenger i samfunnet. Det finnes straffer som er mer virkningsfulle. Et mye bedre alternativ til dødsstraff er en vanlig fengselsstraff. Når man fortsatt bruker dødsstraff i så mange land, vil samfunnet fokusere på hevn. Det kommer absolutt ingen positive virkninger av å bruke dødsstraff. Borgerne blir ikke mer avskrekket av denne type straff. Studier viser at når en person utfører et drap, er de ikke klar over hva de gjør, enten fordi de er i en psykose eller fordi de er beruset. Det eneste man oppnår med dødsstraff, er at staten som institusjon dreper. Dette blir litt overflatisk. Skal du drøfte, må du begrunne synspunkt grundigere.

Vikingene var brutale mennesker som brukte blodhevn som en avstraffelse. Amerikanerne lar deg velge hvordan du skal dø, men den vanligste metoden er giftsprøyte. Giftsprøyte er også veldig vanlig i Thailand og Filippinene som dødsstraff. I Kina, Somalia, Taiwan, Hviterussland, Vietnam og Usbekistan blir du mest sannsynlig skutt dersom en begår et drap. Halshugging er en vanlig metode i Irak og Saudi Arabia. Hengning blir faktisk brukt i ganske mange land-som Egypt, Iran, Singapore, Japan, Pakistan og Jordan. Til slutt har vi steining og ikke minst knivstikking. Steining er en av de mest grusomme straffemetodene, da den forlenger torturen før døden inntreffer. Steining er vanlig i Afghanistan og Iran, men knivstikking blir kun brukt i Somalia.

Dersom dødsstraffen blir avskaffet, øker ikke volden i samfunnet. Studier gjennomført av FN i 1988 og 2002 kvalte avskrekkingshypotesen, og man vil mest sannsynlig aldri finne bevis for at dette er en god og gjennomførbar straff.

Samfunnet vil nok aldri bli en idyllisk plass uten sorg, men å ta liv er ikke greit. Det er grusomt, kaldblodig og et brudd på menneskerettighetene.

"Actually I prefer to be called 'Ruler of All That is Evil', but I WILL answer to Satan..."

Jeg gleder meg til jeg kan kjøpe sesong 5 og ha i hylla mi. Samt private practice sesong 2! 

Her sitter jeg og leser på nettet, hvor det dukker opp en nyhetsartikkel fra vg sine sider, om ei 18 år gammel jente (idag er hun 20) som var gravid og ønsket å ta abort, i uke 23. Det som da hendte var at hun fødte ungen på abortklinikken før aborten var utført. Barnet som ble født var i live og når det er sagt så kan barn født på det tidspunktet overleve, med medisinsk hjelp. Dette barnet ble kastet i søppelet!

Herregud.
Jeg klarer ikke en gang å ta det inn over meg, hvor syk verden er noen ganger. Å kaste et barn i søppelet er bare helt grotesk etter min mening. 

En baby på 23 uker er ca 28 cm lang og veier 500 gram. De yngste barna som er født og som har overlevd er rundt 23 uker. Så tenk, dette barnet ville vært 2 år hvis det ikke hadde blitt kastet i søppelet, sammen med annet avfall.

Håpet til Mamadu, Espen og Ingun er å forandre holdningene der nede. At psykisk utviklingshemmede skal ha et liv som er like mye verd som alle andre, men for å få dette til trenger en penger. Alle pengene de får inn går direkte til dette arbeidet. Selv betaler de alt fra sin egen lomme ; reisen ned ditt, losji der nede og alt av plakater og informasjonsbrosjyrer blir dekket av dem selv.

De trenger 400 000 kr for å klare å starte å drive dagsenter, foreløpig er summen på simple 38000 kr. Som fadder betaler du kun 100 kr, og jeg vil tørre å påstå at så og si alle som leser dette har faktisk råd til å avse 100 kr for å skape et bedre liv for disse barna, som fortjener så mye mer enn de får nå, som er døden.

Lånte bildet fra nettsiden deres.
Ingun, Mamadu og Espen

Ta en titt du også!
www.guineabissau.no